mandag 27. februar 2012

Hvor ble det av eierfølelsen???

I gamle dager sto posten på hodet for å få levert et brev. Var adressen feil ble det kontaktet folk i øst og vest for å finne ut hvor personen bodde. Postmannen hadde tid til en kopp kaffe hos de som trengte kontakt med mennesker, de handlet for de som trengte det og var stolte av jobben sin. Det er i alle fall slik gamle folk snakker om posten.

Nå til dags lurer jeg på hva som skjer i dette firmaet som fortsatt kaller seg posten, men som har mistet så utrolig mye glød gjennom årene. Nå er man heldige om de leverer posten i riktig kasse, og pakker må man ikke forvente at er på postkontoret før dagen etter at lappen er i postkassa. For GUD FORBY at de som leverer post også kan ta med seg en pakke! Nei da er det best å lage et eget firma som kan ta seg av den biten...

Men tilbake til det som er den egentlige grunnen til dette innlegget. Det skal en del til før jeg irriterer meg skikkelig over ting, men når det går så langt som dette klarer jeg ikke la være. I fjor sommer var jeg nede for å poste et brev i den røde kassa på stativet i feltet her. Meget praktisk for meg som var mye hjemme i permisjon. Men til min store overraskelse var hengelåsen borte! Kan jo ikke putte et brev i en postkasse uten hengelås, så det ble til at tok med meg brevet neste gang jeg dro til byen. Sa ifra til postdama første gang jeg traff henne, noe som strengt tatt ikke burde være nødvendig, hun ser tross alt stativet HVER DAG og i tillegg blir den jo tømt! Men for å være sikker sa jeg som sagt ifra og ba henne gi beskjed til riktig person så dette ble fikset. Selvsagt ikke noe problem var svaret. Men tiden gikk...



Etter et par måneder, altså minst 50 dager med levering og tømming av den røde kassa var det fortsatt ikke fikset. Tok så kontakt med posten via facebook og kom da i kontakt med en meget hyggelig person som ba meg sende adresse hvor postkassa sto så skulle de ta det opp sentralt og gi beskjed videre lokalt. Igjen var jeg strålende fornøyd. Men skjedde det noe?

Neida, to nye måneder gikk. Tok igjen kontakt med posten via facebook og kvinnen jeg nå kom i kontakt med beklaget så mye og skulle selvsagt gi beskjed til riktig person og dette skulle selvsagt ordnes. Hun beklaget også veldig at det ikke var skjedd noe før.



Det er nå februar, ca 7 måneder etter at første beskjeden ble gitt, men fortsatt ingen lås. Dette er selvsagt ikke et stort problem i teorien, men skal det være nødvendig? Er det ingen som føler eierskap til jobben lengre? Er det ingen som klarer å ta ansvar? Er det ingen som er stolte av jobben og som ønsker å gjøre det aller beste for at firmaet skal fremstå som et seriøst selskap som folk kan stole på?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar